Gode skiver fra ujevnt år
Helt siden jeg begynte å legge disse årsoppsummeringene her på medium.com har jeg vel kontinuerlig kommentert at alt er litt vanskelig og mørkt, at verden bare blir kjipere, og at musikksmaken bare blir smalere og smalere. Og når jeg tenker meg enda litt mer om er vel dette omtrent slik jeg har oppsummert hvert eneste år siden vi mista Bowie.
Tror jeg at David Bowie var en slags jordens beskytter, som via sin nær grenseløse kunstneriske nysgjerrighet og evne holdt virkeligheten sånn noenlunde greit sammen? Nei … eller litt kanskje, men aller mest tror jeg at verden bare gradvis blir verre sånn helt på egen hånd. 2023 blir herved lagra som året hvor vi så Israel og USA bare ta rennafart med folkemord av palestinere til et nært unisont skuldertrekk av det meste av verdensledere, året hvor store deler av vår politiske offentlighet bare fant ut at grov korrupsjon fra en tidligere statsminister ikke var så enormt farlig, og at Solveig (anda) ble drept av rovfugl.
Ellers var 41 overraskende mye tyngre enn 40, men livet på gården er bra altså. Vi har gått fra en overvektig katt med adferdsvansker, til en overvektig katt med adferdsvansker, fem geiter, tre ender (minus 1) og seks høner og fem haner (😐). Det har vært mye styr, men også bra! Etter mye om og men fikk vi oss en fungerende trapp, huset har blitt veldig fint, og vi koser da oss ganske masse. Satser på å være her så lenge som mulig!
Men lista ble vel kanskje ikke så mye lysere enn tidligere altså. Litt mer hiphop enn vanlig, men det er sikkert bare for at Skauningen prøver å insistere på restene av sin egen urbanitet. Men ellers gir jo kjipe år gjerne bra kulturopplevelser: Nye Khanate er noe av det beste og styggeste jeg har hørt siden forrige Khanate, og det var helt tilbake i 2009. “It’s dead … Oh no!” var de første ordene jeg klarte å hente ut av disse tre helt ubeskrivelig intense 20 minutterslåtene, og jeg synes de beskriver tidsånden temmelig fint. Ellers presenterte Askeregn noe av den mer aggressive, innovative og desperate svartmetallen jeg har hørt på lenge og vel, mens Dødheimsgard fortsatte å være sånn ca verdens beste band. I andre nyheter ga Deathprod ut sin beste skive siden Morals and Dogma (2004), mens Motorpsycho endelig begynte å skrive litt låter igjen. Lurer på om denne kanskje da ble den beste siden 2006, men det er en myyyyye lengre diskusjon …
Ellers blir dette den enkleste lista på lenge (utenom raptusen over!), så ingen låtliste eller konsertliste. Orker ikke mer, og snakkes utpå nyåret.
- Khanate — To Be Cruel
- Askeregn — Brennende åkres grøde
- Dødheimsgard — Black Medium Current
- Billy Woods and Kenny Segal — Maps
- Deathprod — Compositions
- Motorpsycho — Yay!
- JPEG Mafia + Danny Brown — Scaring the Hoes
- Swans — The Beggar
- Kali Malone — Does Spring Hide Its Joy
- Brutter — Outta
- Aesop Rock — Integrated Tech Solutions
- Mette Henriette — Drifting
- The Hold Steady — The Price of Progress
- Urfaust — Untergang
- Colin Stetson — When we were that what wept for the sea
- Jute Gyte — Unus Mundus Patet
- The Necks — Travel
- Liturgy — 93696
- Warrington-Runcorn New Town Development Plan — The Nation’s Most Central Location
- Oliver Coates — Aftersun (Original Motion Picture Soundtrack)
Årets beste låter 2023:
Tradisjon tro har jeg også mekka opp spillelister over årets beste låter. Ei låt pr. skive og et underliggende ønske om å smi en sammenhengende helhet ut av kaoset. Oppdateres fortløpende, og er følgelig som evighetsprosjekt å regne.
Her mista jeg dog Tidal-kontoen min på tampen av året, så det er fortsatt et høyst åpent spørsmål om denne blir oppdatert framover. Jeg gjorde også et forsøk med YouTube Music, men da Google spiste opp halve spillelista mi ligger det an til at disse primært holdes oppdatert på Spotify framover. Lenker resten også for sikkerhets skyld:
https://tidal.com/browse/playlist/9acb4919-1b52-42d5-bd77-fefd79c06f8d